Noen ting må man bare skrike ut
ehm, ja hvor skal jeg begynne? Blogg er nok egentlig ikke noe for meg, selv om jeg får høra fra de rundt meg at de savner innlegg her og innlegg der. Det er så mye man må tenke på. Hvordan må bildene bli tatt for å ikke fremstilles på feil måte. Jeg liker bilder med endel følelser om man kan si det på den måten, bilder som betyr noe for meg. Er redd alt bare kræsjer når det blir lagt på en liste med flere andre hverdagslige bilder. Har ligget i flere timer med en hel masse tanker som svirrer rundt. Mest fordi jeg lurer på hva.. og ikke får sove selvfølgelig. Inspirasjon er det nok av der ute har jeg til slutt funnet ut, men hvilken inspirasjon vil jeg ha? Hvilken er liksom IT? .. Jeg vet fortsatt ikke om dette er noe for meg, men jeg prøver meg hvertfal, for jeg må få det ut. Det kribler i fingrene mine.
Forrige mandag havnet jeg på akutten med noen intense magesmerter, som viste seg å være blindtermsbetennelse. Den var blitt utrolig stor, og egentlig større enn normalt, noe som kan være farlig med tanke på at den kan sprekke. På tirsdag ble jeg operert og har vel egentlig bare gått nedover siden da. Jeg fikk komme hjem på Torsdag, noe legen egentlig ikke ønsket, men med tanke på hvor mye jeg klarte å bruke kroppen min fikk jeg lov. Nå er jeg mye bedre, men det er vel hovedsaklig grunnen for at jeg er oppe klokken fire på natten. Det blir ingen skole på meg før neste mandag, noe som irriterer meg grenseløst, men jeg vet selv at jeg ikke klarer det før da. Uheldig kan man si. jeg har hatt 2 operasjoner på litt over ett år, skadet kneet på ny og trekking av en tann som var helt grusomt.. er virkelig klar for en sommerferie uten ulykker!..

Takk gud for personen som oppfant plasteret!




































































