Solveig Engelsvoll

Jeg har ingenting mot topplisten, og de som er på den, ikke i det hele tatt. Men jeg begynner rett og slett å bli lei av at de blir utskjent med flere tusen kroner i måneden, og kan få de produktene de vil for de blir sponset og bla bla bla. Når de samme har vert på topplisten i over et år begynner jeg bli passe lei av at ikke alle får oppleve den sjangsen som de har. det er så mange bra blogger men mye bedre innhold, bilder og design enn mange av dem som bare skriver om hvor mye penger de har brukt. jeg Har mine favoritter på topplisten, men når du kommer på topplisten bare fordi du er en av mange bloggere som er homofil eller har mye bra merkeklæ å vise frem så mener jeg det er oppskrytt. Topplisten er en plass alle vil oppnå, men for forskjellige grunner. Alt handler ikke om at ditt største mål i livet er å skaffe deg en Chanel 2.55 veske eller å bli mer populær i samfunnet blandt ungdommer. Jeg vil bare si at det er så mange blogger som skriver om fantsastiske ting, som at folk trenger hjelp i fattige land. Krig og fred og sånn, som folk sier. Det er viktig, og vi bloggere gir det alt for lite oppmerksomhet. Jeg fikk nytt inntrykk av Ida wulf da hun reiste ned til Kenya og viste omsorg og gav unger lekser og skolesaker. Hun har steget flere ti tusner av kroner i måneden på bloggen, som gjør men drit forbanna på en måte. Greit nok at hun blir rik på å blogge, men hva bruker hun pengene på. Uansett liker jeg hvordan hun er på.Hun har vist en ny side, spesiellt da hun reiste til Kenya, så cred skal hun ha. Men av og til blir det for my "jeg tjener masse penger på bloggen min" . Nå virker jeg sikkert negativ, men blogging er ikke bare å vise hvor fantastisk vi har det i norge. men også hvor forferdelig de nede i haiti, kenya og maange andre fattige steder i verden har det. Tenk litt over det. Hvorfor havner folk i rampelyset i bloggnorge for tiden? er det penger og mote? Håper ikke folk missforstår min tolkning av topplisten nå, jeg elsker klær, sminke og mote selv, men jeg synes det blir for mye av det gode. Og rett og slett for lite tid til å vise omsorg og hjelpe de som ikke har det så godt som oss.