Solveig Engelsvoll

Da var jeg tilbake. Det tok sin tid, føler ikke for å blogge så my lenger. Statistikken daler nedover og der er nok bare fordi jeg ikke skriver noe i det hele tatt. Tenkte å komme sterkere tilbake etter hvert. Er bare ikke så mye å fortelle. Jeg har sittet barnevakt i helgen og så film med Tonje i går formiddag. Tror rett og slett dere ikke er noe interesserte i å høre hva jeg har gjort så jeg dropper det.

Noe jeg kan fortelle er at jeg hadde tidenes latter på Torsdag. Jeg er helt borte for tiden. Så det eneste jeg ler av er bare så utrolig meningløst og teit at det ikke er morsomt. Så hold dere for øynene om dere forventer et skikkelig latter kikk.

 

 Det har seg sånn at på Torsdag var jeg og Julie ute mens vi passa unge. Og vi bestemte oss for å ikke stikke hjem med sekkene våre før vi stakk på lekeplassen. Så Julie skulle fikse sånn at jeg slapp å ha sekken på ryggen. Da tenkte jeg bare at dette kan ikke ende godt.  Så Julie tok sekken min og la den under vogna der hennes sekk lå. Det funka vel helt ok. Helt til vi ikke følgte med og hun plutselig kjørte over sekken min. Jeg braste ut  i latter med håp at jeg ikke skulle dø av latter kikk. 

 

Jeg vet selv at nå er ikke dette morsomt, men sånn er livet. Opp og nedturer hele tiden.