KRISTIANSAND
































Hei, ser du meg.. jeg flyr over himmelen for å se om du er der. Jeg savner deg, og vet at ting hadde ikke vert det samme om du fortsatt hadde vert her med meg enda. Selv om jeg ikke nevner deg ofte så tenker jeg ofte på deg. Du var jo som en levende engel alle elsket og ingen kunne se noe vondt og trist i. Men du gjemte det for oss, det du holdt inni deg var ikke noe vi ønsket at du skulle få oppleve.
Du passet jo så god på alle sammen, uansett hvem og hvor de kom fra. Alle var velkommen inn i hjertet ditt. Du elsket og var glad i hver og en. Vi var veldig glad i deg også. Engelen vår.

Husker du den blå silkekjolen din som hang rett innfor soverommet ditt, det med hvite blonder på. Den var så lang og vakker. Den fikk jeg låne, åh! Jeg husker jeg var så utrolig stolt og følte meg som verden peneste. Jeg kunne aldri tenke meg at en natt kjole kunne være så nydelig. Jeg trodde en natt kjole var et langt tøystykke fra Hennes som ble utvasket og slitt etter flere netter og vasker i den berømte vaskemaskinen.
Alt gikk bare så fort. Tenk om vi kunne vert der, så hadde det aldri skjedd. Jeg har hørt mamma si det flere ganger. Det er flere personer her i livet som ikke kan tilgi seg selv setter det som skjedde. Du var jo alltid der for oss, så hvorfor skulle ikke vi stille opp akkurat da! Jeg er så fryktelig lei meg, selv om jeg vet det var ditt valg.
Nå sitter jeg her med en klump i magen, jeg kom på at jeg virkelig ikke har deg her lenger. Det er som å vite at jeg har mistet en viktig del av meg selv, den sterke siden av meg er borte. Jeg merker at jeg blir mye fortere redd, redd for å miste familie, venner og kjæreste. Hva om noe skal skje. Alt skjer jo når livet er perfekt.

Jeg kunne ønske du kunne vert her med meg, sett hvor bra livet mitt er blitt. Sett alle feilene mine jeg har klart å løpe vekk fra. Jeg har fått hjelp. Jeg har verden mest utrolige kjæreste som alltid er her, ser du det? Er han ikke fantastisk?
Å så har jeg blitt tante til den beste gutten som finnes, jeg er så stolt over han. Ser bare frem til det er min tur. Men jeg vet at du ville sagt jeg skulle vente, og det lover jeg deg at jeg skal. Jeg skal utdanne meg, få meg et sted å bo og jobbe og vise at jeg kan være selvstendig. Helt uten deg! Jeg lover deg!
Kan du passe på meg, sånn jeg ikke tenker dumt, at jeg ikke sier dumme ting og er så usikker hele tiden. Jeg er så redd for å miste det jeg har. Jeg er ødelagt et sted inni meg, det er ikke din feil, det er bare sånn det ble. Men jeg skal si deg en ting, og det er at du blir ikke glemt. Du er fantastisk. Pass på meg, engelen min. Jeg savner deg! Takk for at du er i hjertet mitt. Jeg er utrolig glad i deg. Kom tilbake!♥



Nå har jeg tenkt til å dele sangen jeg fikk på konfirmasjonen min som var den 25 april 2010. Tusen takk mamma og pappa! Kommer aldri til å glemme denne dagen. Håper dere liker teksten. Jeg kan vel fortelle litt hva sammenhengene er for dere som ikke kjenner meg. Jeg ble fød 22 mars 1995 på stavanger sykehus klokken kvart over to på dagen. Dette var en Onsdag mine foreldre aldrig ville glemme. Jeg begynte i barnehagen etter en stund og ble kjente med alle de som har følgt meg gjennom min til på skolen. Klassen min har et fantastisk sammhold som vi får høre ofte. Jeg er ufattelig glad i dere alle sammen!
Før jeg var så stor at jeg begynte på skolen hadde jeg ikke bare en men flere passepiker. Min faste vare Bergljot, hun kommer jeg rett og slett aldri til å glemme uansett hvor gammel jeg blir. Så var det jo det med at jeg bor på en liten øy som har vann rundt hele seg. Jeg og pappa var ofte ute i båt på fisketur lange sommerdager. Dette var noe jeg elsket, og enda gjør!
Da jeg gikk i 6-7 klasse eller noe så var jeg på rideleir to år på rad, det var én uke om sommeren. Jeg hadde en hest som het kraftur første året. Dette var jo så stas at jeg ville tilbake det neste år! Det siste året fikk jeg meg en ny katt fra rideleiren siden den andre hadde gått bort. Så jeg har hatt katter hele livet noe jeg ikke kommer til å slutte med.
Jeg er en utrolig bestemt jente, det skal dere vite! Både venner og min kjæreste kjenner meg såpass at de vet akkurat hva jeg vil ha. Sånn har jeg alltid vert. Jazzhopp ja, jeg har gått på jazzdans og det skal jeg ikke glemme. Jeg har funnet ut at det er en livsstil jeg lever men ikke får gjort noe med før jeg flytter til stavanger om noen år. Jeg er en veldig livsglad jente som elsker dans og musikk!
Som dere alle vet har jeg den beste storesøsteren dere kan tenke dere, som alltid er her for meg! Hun bor på hamar med sin familie der jeg ofte tar min vei! Ja dette var vel alt fra sangen så håper jeg dere likte den. Jeg blir sjokket om dere leser alt jeg har skrevet!!
Vår kjære Solveig, nå vil vi gi deg,
en liten sang på din store dag.
Det er så mye vi ville si deg
når vi nå sitter i dette lag.
Du kom til verden, det var fantastisk,
Da var vi glade, det kan du tro!
For mamma var du den første, ene,
Ja, lykken ble jo utrolig stor!
Og gleden vokste i takt med Solveig,
Mens tiden gikk, ja den ble til år.
Du trivdes godt, var i barnehagen
til mamma kom hjem til jenta vår.
De gode venner fra barnehagen,
de har deg fulgt gjennom skoletid.
Så fint et samhold i deres klasse,
så godt å vite, det synes vi.
Du elsket dyr helt fra du var liten
med katt og hest var det kjempestas!
Tenk, rideleir ble det og med tiden,
en aktiv jente, så grei og glad!
Du likte vann, det var stas å bade,
i båt med pappa på fisketur.
Så ut med Bergljot, din passepike
Du trallet, sang og var sjelden sur.
Men akk, bestemt var du ganske ofte,
du vet fremdeles hva du vil ha?
Så bruk din styrke til noe viktig,
da vil i livet det nok gå bra.
Ja, lykke til, da, vår kjære Solveig,
Du har jo oss, vi er her for deg.
Til Heidi, snilleste storesøster,
der opp til Hamar og fins en vei.
Så ta et Jazzhopp i livets bane,
La energien din vise vei!
Om ikke alt blir en dans på roser,
Vi ønsker gleden vil følge deg!


