Du Hører til der du er nå
Hei, ser du meg.. jeg flyr over himmelen for å se om du er der. Jeg savner deg, og vet at ting hadde ikke vert det samme om du fortsatt hadde vert her med meg enda. Selv om jeg ikke nevner deg ofte så tenker jeg ofte på deg. Du var jo som en levende engel alle elsket og ingen kunne se noe vondt og trist i. Men du gjemte det for oss, det du holdt inni deg var ikke noe vi ønsket at du skulle få oppleve.
Du passet jo så god på alle sammen, uansett hvem og hvor de kom fra. Alle var velkommen inn i hjertet ditt. Du elsket og var glad i hver og en. Vi var veldig glad i deg også. Engelen vår.
Husker du den blå silkekjolen din som hang rett innfor soverommet ditt, det med hvite blonder på. Den var så lang og vakker. Den fikk jeg låne, åh! Jeg husker jeg var så utrolig stolt og følte meg som verden peneste. Jeg kunne aldri tenke meg at en natt kjole kunne være så nydelig. Jeg trodde en natt kjole var et langt tøystykke fra Hennes som ble utvasket og slitt etter flere netter og vasker i den berømte vaskemaskinen.
Alt gikk bare så fort. Tenk om vi kunne vert der, så hadde det aldri skjedd. Jeg har hørt mamma si det flere ganger. Det er flere personer her i livet som ikke kan tilgi seg selv setter det som skjedde. Du var jo alltid der for oss, så hvorfor skulle ikke vi stille opp akkurat da! Jeg er så fryktelig lei meg, selv om jeg vet det var ditt valg.
Nå sitter jeg her med en klump i magen, jeg kom på at jeg virkelig ikke har deg her lenger. Det er som å vite at jeg har mistet en viktig del av meg selv, den sterke siden av meg er borte. Jeg merker at jeg blir mye fortere redd, redd for å miste familie, venner og kjæreste. Hva om noe skal skje. Alt skjer jo når livet er perfekt.
Jeg kunne ønske du kunne vert her med meg, sett hvor bra livet mitt er blitt. Sett alle feilene mine jeg har klart å løpe vekk fra. Jeg har fått hjelp. Jeg har verden mest utrolige kjæreste som alltid er her, ser du det? Er han ikke fantastisk?
Å så har jeg blitt tante til den beste gutten som finnes, jeg er så stolt over han. Ser bare frem til det er min tur. Men jeg vet at du ville sagt jeg skulle vente, og det lover jeg deg at jeg skal. Jeg skal utdanne meg, få meg et sted å bo og jobbe og vise at jeg kan være selvstendig. Helt uten deg! Jeg lover deg!
Kan du passe på meg, sånn jeg ikke tenker dumt, at jeg ikke sier dumme ting og er så usikker hele tiden. Jeg er så redd for å miste det jeg har. Jeg er ødelagt et sted inni meg, det er ikke din feil, det er bare sånn det ble. Men jeg skal si deg en ting, og det er at du blir ikke glemt. Du er fantastisk. Pass på meg, engelen min. Jeg savner deg! Takk for at du er i hjertet mitt. Jeg er utrolig glad i deg. Kom tilbake!♥